Slik finner du lydavvik i innspilt video steg for steg

Lydavvik er en av de feilene som sjelden oppdages av den som har laget videoen. Du har hørt innholdet mange ganger, og hjernen retter opp det øyet og øret ikke får til å stemme. Seeren gjør ikke det. Allerede når lyden ligger rundt to–tre bilder etter eller foran, begynner mange å merke at noe er galt, selv om de ikke kan si hva.

For redaktører og webinaransvarlige er dette ekstra viktig fordi videoer ofte settes sammen av flere kilder: en skjermopptak, et kamera og en separat mikrofon. Hver kilde kan ha sin egen forsinkelse. Avviket kan også vokse gjennom opptaket, slik at starten ser fin ut og slutten ikke gjør det.

I denne artikkelen går jeg gjennom en fremgangsmåte jeg selv bruker i kurset, fra første lytting til en skriftlig notis om avviket som en oppdragsgiver kan forstå.

Start med å sørge for at du ser på selve filen som skal leveres, ikke på et forhåndsvisningsutkast fra redigeringsprogrammet. Forhåndsvisning kan gå med lavere kvalitet og gir av og til andre forsinkelser enn den ferdige eksporten. Bruk gode hodetelefoner, ikke høyttalerne i en bærbar pc, og skru av eventuelle lydeffekter i operativsystemet.

Lag deg deretter et enkelt dokument med fire kolonner: tidspunkt i videoen, hva som skjer, hva du observerer og hvor sikkert du er. Det høres omstendelig ut, men det sparer deg for å gå gjennom materialet to ganger. Det gjør også at du kan vise noen andre nøyaktig hvor problemet ligger.

Velg til slutt ut hvilke steder du vil sjekke. Mer om dem i neste avsnitt.

• Kontroller den eksporterte filen, ikke prosjektet
• Bruk lukkede hodetelefoner
• Ha et notatark klart før du begynner

Gode målepunkter er øyeblikk der lyd og bilde har en skarp, felles hendelse. Et klapp med hendene, en klikkelyd når noen trykker på en knapp, en plosiv konsonant som p eller b, eller en skarp overgang der en person begynner å snakke etter en pause. Slike punkter er langt lettere å vurdere enn jevn, flytende tale.

Sjekk minst tre steder: ett tidlig i videoen, ett omtrent i midten og ett mot slutten. Hvis avviket er likt alle tre steder, har du sannsynligvis en fast forskyvning. Hvis det vokser, kan problemet ligge i ulik bildefrekvens eller lydprøvetakt mellom kildene, og da er det en annen rettelse som trengs.

Skriv ned hvert punkt med tidskode, helst med bildenummer. Da kan en kollega finne akkurat samme sted uten å lete.

• Klapp, klikk og skarpe konsonanter fungerer best
• Sjekk start, midt og slutt
• Noter tidskode med bildenummer

Du trenger ikke dyrt utstyr for å måle. De fleste redigeringsprogrammer viser lydbølgen over tidslinjen, og der kan du se at lydtoppen fra et klapp ligger litt før eller etter bildet der hendene møtes. Zoom inn til du ser enkeltbilder, og tell hvor mange bilder avstanden utgjør.

Regn deretter om til millisekunder ved å dele på bildefrekvensen. Ved 25 bilder i sekundet er ett bilde 40 millisekunder. Et avvik på ett bilde er sjelden hørbart for de fleste, mens to–tre bilder begynner å bli merkbart, særlig på nærbilder av munnen.

Gjør målingen to ganger, gjerne på ulike dager eller etter en pause. Er du uenig med deg selv, noter begge verdiene og skriv at målingen er usikker, i stedet for å velge den som passer best.

• Zoom inn på bølgeform til du ser enkeltbilder
• Regn om fra bilder til millisekunder
• Gjenta målingen før du konkluderer

Et avvik som bare finnes i hodet ditt, blir ikke rettet. Skriv en kort notis per funn: hvilken fil, hvilket tidspunkt, hva du målte, hvilken retning avviket går, og hvordan du målte. Legg ved et skjermbilde av tidslinjen med lydbølgen synlig, hvis du kan.

Skill mellom det du har målt og det du antar. Skriv for eksempel at lyden ligger omtrent 80 millisekunder etter bildet i tre av tre målepunkter, ikke at kameraet er skyld i det. Årsaken er en egen sak, og den som skal rette det, vet ofte bedre hvor feilen oppstod.

Foreslå gjerne en neste handling, men la mottakeren avgjøre. Det holder å skrive hva som bør sjekkes på nytt etter retting, slik at godkjenningen har noe konkret å bygge på.

• Fil, tidskode, måling og retning på avviket
• Skill måling fra antakelser
• Si hva som bør kontrolleres etter retting

Nå i senhøstsesongen kommer mange webinarer og interne opplæringsserier i gang igjen, og da brukes ofte utstyr som har ligget en stund. Trådløse mikrofoner og nettkameraer kan introdusere forsinkelse som varierer mellom opptak, så et vellykket oppsett fra sist er ingen garanti for at det er det denne gangen.

Vær også oppmerksom på at lydsynk kan bli ødelagt i eksporten, ikke bare i opptaket. Sjekk derfor alltid den leverte filen, og gjerne i en annen avspiller enn den du redigerte i. En fil kan se riktig ut ett sted og ha litt forskyvning et annet.

Til slutt: ikke stol på at et enkelt stikkprøvepunkt i starten er nok. Jeg har sett filer der synken var perfekt i første minutt og skled flere bilder ut mot slutten av en times webinar.