Hvor mye avvik i teksting er egentlig for mye?

Når kursdeltakere eller kunder tar kontakt om teksting, er det ett spørsmål som går igjen: hvor mye forskjell mellom tale og tekst kan man leve med? Det finnes ikke ett tall som gjelder overalt, og jeg vil heller forklare hva som avgjør svaret enn å late som om det finnes en fasit.

Utgangspunktet er at seeren leser tekst parallelt med at hun hører stemmen. Hvis teksten kommer før ordene sies, ødelegger den poenget i en replikk. Kommer den for sent, må seeren velge mellom å lese eller å lytte. Begge deler oppleves som uryddig, selv om innholdet er riktig.

I opplæringsvideo og webinarer er dette ekstra merkbart, fordi folk ofte ser med lyden lavt eller av. Da er undertekstene selve innholdet, og tidskodene blir en del av budskapet. Derfor behandler vi teksting som en egen teknisk kontroll i kurset, ikke som et pyntetillegg til slutt.

Avviket oppleves ulikt etter type innhold. I et intervju med raske replikker merker man selv små forskyvninger, fordi to personer snakker i veksling og teksten må følge hvem som sier hva. I en monolog fra en kursholder tåler seeren litt mer, så lenge forskyvningen er jevn gjennom hele videoen.

Det som irriterer mest, er avvik som endrer seg underveis. Starter teksten i takt og glir gradvis ut, peker det ofte på bildefrekvens eller en eksport som er behandlet annerledes enn originalen. Et konstant avvik er enklere å rette enn et som vokser, og det er forskjellen vi lærer deltakerne å se etter.

Vis-tid er det andre elementet. En linje som står i under et sekund, rekker ikke å leses, uansett hvor presist den starter. Kontroller derfor både når teksten kommer, og hvor lenge den blir stående. Mange feil som meldes som timingfeil, er i virkeligheten for korte visningstider.

• Konstant forskyvning er lettere å rette enn avvik som vokser
• Raske replikker avslører små avvik tydeligere enn monolog
• For kort visningstid ligner på timingfeil, men har en annen årsak

Du trenger ikke spesialutstyr. Velg tre målepunkter i videoen: ett tidlig, ett midt i og ett mot slutten. Ved hvert punkt noterer du tidskoden der en tydelig setning begynner, og tidskoden der undertekstlinjen dukker opp. Differansen skriver du ned i en enkel tabell.

Tre punkter gir deg både størrelsen på avviket og om det er stabilt. Er differansen like stor alle tre steder, kan den ofte justeres samlet i tekstfilen. Vokser den, må du lete etter årsaken i eksporten eller i hvordan lyd og bilde ble klippet sammen før teksten ble laget.

Bruk gjerne en setning med hard start, for eksempel et tall eller et navn, fordi den er lett å høre nøyaktig. Unngå å måle på innledende hostelyder eller musikk. Og spill alltid av i samme program som seerne bruker, for noen avspillere viser tekst litt annerledes enn redigeringsverktøyet.

• Mål tidlig, midt i og sent i videoen
• Skriv ned differansen i en enkel tabell
• Spill av der seerne faktisk ser videoen

Riktig timing hjelper lite hvis teksten ikke kan leses. Vi ser etter linjelengde, antall linjer på skjermen og om tekstene brytes på naturlige steder. En setning som deles midt i et uttrykk, tvinger seeren til å gjette hva som kommer på neste linje.

Kontrast og plassering hører også med. Tekst som havner over en lys flate eller dekker en presentasjonsside med viktige tall, er i praksis ubrukelig, selv om tidskodene stemmer. Se gjennom noen utsnitt der bildet er travelt, ikke bare de rolige partiene.

Til slutt kontrollerer vi at navn, fagord og tall er skrevet likt gjennom hele videoen. Det er en del av en annen modul om konsistens, men feilene dukker ofte opp først når man leser teksten med lyden på. Et navn som skifter stavemåte midt i et intervju, svekker inntrykket av hele leveransen.

• Linjene brytes på naturlige steder
• Tekst skal ikke dekke viktige elementer i bildet
• Navn og fagord skrives likt hele veien

Når kontrollen er gjort, er det notatene som gjør den nyttig. Skriv hvilke målepunkter du brukte, hvilket avvik du fant, hvilken avspiller du testet i, og hva du anbefaler. Da kan den som redigerer videre, rette det samme dag uten å lete selv.

I kurset øver deltakerne på nettopp dette med merkede eksempelsjekklister. Poenget er at en avviksmelding skal kunne leses av en som ikke var til stede. Skriv derfor tidskode, forventet verdi og observert verdi, ikke bare at teksten føles forsinket.

Gjør du kontrollen på nytt etter retting, bruk de samme tre målepunktene. Da ser du om endringen virket, og du slipper å vurdere på magefølelse. Dokumentasjonen blir også et felles grunnlag mellom leverandør og oppdragsgiver når videoen skal godkjennes.

• Tidskode, forventet og observert verdi
• Hvilken avspiller og enhet du testet i
• Kontroller på nytt med samme målepunkter

Så, hvor mye avvik er for mye? For tale i intervjuer og webinarer bør teksten oppleves som samtidig med lyden, og hvert avvik du kan merke uten å se etter, er for mye. Det viktigste er at avviket er lite og jevnt, og at linjene står lenge nok til å bli lest.

En kontroll som dette sier noe om hva du målte, på hvilken enhet og i hvilken fil. Den garanterer ikke at ingen feil finnes andre steder, og vi lover heller ikke det. Men med tre målepunkter og gode notater fanger du det som oftest forstyrrer seerne.